FORSIDEN MAMMAENE PRINSEN DYRENE HVERDAGEN



Temaet: Homofili i barne- og ungdomslitteratur

Heisann!

For en god stund siden mottok vi en mail fra ei som skriver litt for Gaysir.no,
Hun lurte nemlig på om vi ikke kunne svare på noen spørsmål hun hadde, som hun gjerne ville få lov til å bruke i denne artikkelen.
Det gjaldt en artikkel hun skulle skrive som omhandlet temaet "Homofili i barne- og ungdomslitteraturen", og det hele startet med en dansk forfatter som skapte barneboka "Niller Pilfinger - gutten med to mødre".

Hele poenget med artikkelen er vel at en del kanskje synes det blir laget for få barnebøker som faktisk gjenspeiler realiteten og verdenen vi lever i. Ikke på en vond eller kriminell måte, og heller ikke på en måte som er voldelig. For slike ting er ikke for barn - men å kunne lære om de forskjellige familietypene, være åpne om det, snakke om det, prøve å forstå. Det å kunne ha et åpent sinn, det er vel egentlig bare på sin plass. Dette er jo igjen både samfunnet og foreldrene sin jobb å lære barna sine. Barn er jo i bunn og grunn slik samfunnet, miljøet og ikke minst foreldrene former dem. Før dette har de ingen synspunkter, egne meninger eller fordommer.

JA til åpenhet rundt homofili og de forskjellige familieformene - JA til fler bøker som omhandler dette, og ikke minst JA til lærdom om det fra en veldig ung alder. Det er nå min mening..
Vil dere lese artikkelen finner dere saken på Gaysir.no og her er direktelinken:

http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=15914









Hva er deres mening - og hva synes dere om artikkelen på Gaysir? :-)

- Twomommies

Sit ups baby

Hello!

Det har vært stille på bloggen en lang periode nå, og lengre skal det nok bli - bare ikke riktig enda :-)
Siden sist har Emilio vokst seg stor og sterk og enda større og sterkere. Hehe, i alle fall i våres øyne..


SE på denne kjekkasen da! Ikke rart man blir helt forelsket... Det gjør nesten litt vondt i mammahjertet, såå fin synes vi han er :-)






Emilio er nå blitt hele 4 mnd, og utviklet seg i rekordfart! Han kan nå holde hode sitt helt selv, stort sett hele tiden.
Han liker til en forandring å ligge på magen og trene/titte, og nå er det KUN det å SITTE og STÅ som gjelder!
Nesten litt slitsomt til tider.. Hehe! Men det hører med utviklingen, det tyder jo bare på at ting er som det skal.
Han skal opp og frem og utforske verdenen! En stk supernysgjerrig gutt ♥







.. OG slik fortsetter det dagen lang!
Sit ups babyen vår :-D

Innen kort tid vil det bli postet et innlegg om dåpen til Emilio som var den 4.aug, og et innlegg om hvordan ting er om dagen, for dere som ikke har fått med dere det.
Er nemlig en del som har skjedd...

Jeg må få legge til at fra og med i dag er vi VELDIG nøye på å vannmerke bildene av Emilio. Grunnen til dette er at vi har funnet ut at det det finnes ei jente der ute som driver bla. opptil flere blogger, har ca 20 falske facebookprofiler og diverse, KUN for å publisere bilder og info om andre sine barn, andre sine gravidmager og andre sine babymager og utgir seg for å være mammaen til disse barna.
Med andre ord - et ganske farlig menneske for seg selv og omgivelsene.
Vi er absolutt ikke interessert i at hun noen gang skal få tak i og misbruke bilder eller informasjon om Emilio'n vår. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare henne, så derfor er vi ekstra forsiktige fremover.
Det håper vi at dere forstår? :-)

Ellers må dere nyte siste fridagen før en ny uke begynner :-)

- Twomommies

Blidfis på ferie

Akkurat i dette øyeblikket oppholder vi oss på Fuglevikke Camping. Her har vi vært siden tirsdag da jeg har lang fri fra jobben - deilig! :-)
Så her sitter Anniken og jeg i solen, med to stk hunder rundt oss og Emilio i vogna som står i skyggen. Ganske behagelig i grunn! Og ikke minst deilig for lille gutt som får ligge så mye i bleia både i vogna, på fanget, i vippestolen og på teppe :-)

Som dere sikkert ser så koser vi oss gløgg i hjel, spesielt når det er så varmt og fint vær :-)
Vi tar turen hjem igjen i kveld en gang da vi har en del å ordne i stand hjemme. I tillegg er det tid for Emilio sin dåp snart - 4.aug skal den holdes. Med andre ord begynner vi å få en smule dårlig tid! Får trøste oss med at det ikke er så mye som gjenstår nå før alt er klart <3

Dere får ha en fortsatt god ferie alle sammen! Nyt solen mens den enda er her :-)

Children facts?


Hihi.. ;-) 

Having a child should make you realize what's important in your life

Jeg vil nå tørre å påstå at å få barn er nok det største du noen gang kommer til å oppleve her i livet.
Da er ikke slike ting som dine egne hobbier, dine interesser eller din jobb så veldig viktig lenger.. Det er ikke slik at du skal forandre hele deg, bli en helt annen person og legge hele livet ditt bak deg. 
Men hva innebærer det å være en mamma? Alle som har født et barn kan være en mor. Biologisk sett. Men det skal veldig mye mer til enn det for å være en ordentlig mamma.

" En familie er en liten verden skapt av kjærlighet "
Kjærlighet er #1 og livsviktig for denne lille menneskekroppen du har skapt.. ♥

Hvorfor har det seg slik at en del faktisk glemmer bort litt av den biten der en stund etter barnet har kommet til verden?
Så klart er man glad i babyen sin, så klart bryr man seg til en viss grad, og kan vie litt av både tiden og oppmerksomheten til denne lille skapningen.
Men hvorfor setter man andre ting foran sin eget barn? Jeg mener, skjedde graviditeten helt uplanlagt og uønsket? Ble ikke barnet skapt pga kjærligheten mellom foreldrene?
Spør du meg så spør jeg deg.  

Jeg bare føler litt på den biten om dagen.. Ikke på mine vegne eller Anniken sine, for personlig mener jeg at Emilio får kjærlighet i bøtter og spann (til tross for at man aldri kan gi for mye kjærlighet!) i tillegg til oppmerksomhet, og selvfølgelig alt av mating, bleieskift osv som hører med. 
Det som er så frustrerende er at JEG som er en mamma selv ser andre med barna sine som ikke virker like lykkelige som forelder.
Jeg tviler ikke på at disse menneskene elsker barna sine, men hvorfor vise det på en så merkelig måte? 

Jeg husker at før jeg fikk meg en "bedre" jobb - som vil si, mer jobbing, bedre lønn, osv, så fikk jeg alltid høre hvor heldige vi var som var hjemme med Emilio begge to samtidig.
Selvfølgelig forstår jeg at vi har vært heldige i den forstand at i 2 hele måneder fikk vi all vår tid sammen, med unntak av noen få dager innimellom hvor jeg var på jobb i kun 5 timer. 
De fleste vi møter på eller kjenner som også har små barn pleier som regel å si i en sorgmodig tone at "Åh.. Samboeren min jobber 8 timer hver dag, og ofte overtid, så vi får så lite tid sammen, og jeg har ansvaret for lille gutten/jenta vår hele dagen. Når h*n kommer hjem skjønner jeg jo at h*n er sliten fordi han har jobbet hele dagen, så da må han få slappe av litt." 

Men da dukker følgende spørsmål som regel alltid opp i hodet mitt (som jeg selvfølgelig aldri får meg til å stille høyt) : 
"Fikk du dette barnet alene, eller var det noe dere bestemte dere for sammen?"
Personlig mener jeg at å ha barn overhode ikke er noen jobb. Det skal være en glede, et ansvar man har SAMMEN med den man valgte å få dette barnet med. 

Jeg leser så ofte på diverse forum at det alltid da er barnefaren som står i fokus. BF (barnefar) tar ikke nok ansvar, BF orker ikke ditten eller datten, BF orker ikke å hjelpe til noe med barnet etter arbeid, BF tar ikke sin del av jobben osv.. Side opp og side ned står det slike ting. 
Dette gjelder altså ikke bare barnefaren, men siden mammaen naturlig nok er hjemmeværende med barnet det første året gjelder dette som regel alltid pappa'n i huset. 

Dette innlegget har jeg ventet lenge med å få postet..  Nemlig fordi jeg ikke har følt at jeg har hatt "rett" til å kunne uttale meg før nå. 
Jeg er jo en slags "pappa" jeg da, med tanke på at det var Anniken som fødte Emilio, så for å dra den litt langt kan jeg få lov til å pårope meg tittelen "pappa" innimellom.. ;-) 
I hvert fall.. 
Før kunne jeg ikke sette meg ordentlig inn i situasjonen da Anniken, jeg og Emilio hadde hele vår tid sammen som en familie. Dødskoselig, spør du meg! Men når virkeligheten slår til og roper "Hey! Våkne opp og forsørg familien din på en ordentlig måte!" - Ja, da er det på tide å gjøre det også. 
Så nå er vi kanskje i samme situasjon som veldig mange andre da. 
- Mammaen i huset er hjemmeværende et år og tar naturligvis all ansvaret på dagtid eller hvilken som helst annen tid på døgnet da hennes bedre halvdel jobber. 
- Pappaen er ute og tjener penger til sin familie og til livetsopphold, og har derfor ingen mulighet til å ta ansvar ovenfor barnet akkurat disse timene. 



Men vet dere hva forskjellen på oss og kanskje veldig mange andre er?
Vi ligger ikke på latsiden.. Ja, jeg har minst 8 timersvakter stort sett hver eneste dag, og ja jeg er rimelig sliten når jeg kommer hjem. 
Men hele dagen har jeg bare gått og gledet meg til å se igjen Emilio'n min etter jobb, og det som da møter meg når jeg kommer hjem er èn stk superblid gutt som smiler ved synet av meg. 
Fantastisk. 
Tanken på at jeg da bare skulle ha lagt meg til rette på sofaen, ikke giddet å verken skifte bleie, mate eller kose med sønnen min er faktisk helt ufattelig fjern. 
Det kunne ALDRI i livet ha falt meg inn å bare se på sønnen min i to sek, hilse på han, kanskje sitte med han på fanget og bølle eller kose i 5 min, for deretter å miste interessen helt. 

Jeg kjenner jeg blir rimelig provosert bare av å skrive om det. Fy skamme seg disse menneskene som gjør det! 
Selvfølgelig har jeg følt på det at når jeg kommer hjem så har jeg bare lyst til å legge meg på sofaen og slappe helt av uten å gjøre noe som helst, men slik blir det ikke når man har barn i hus.
Og ikke minst - Emilio er verdt mer enn som så.. 

Når jeg er ferdig på jobb har Emilio så og si all min oppmerksomhet og jeg nyter hvert eneste sekund med han. 
Vi koser, vi bøller, vi smiler og ler, jeg lager melk til han, skifter på han og til slutt lenger jeg han i sin egen seng så han får den skjønnhetssøvnen han skal ha ♥

Dette er slik JEG synes det bør være.. Man kan ikke ligge på latsiden og ikke gidde å sjonglere mellom et jobbliv og et familieliv. 

Når alt kommer til alt er det familielivet som betyr mest, så det bør man verdsette til det fulle... ♥

Keep your face to the sunshine and you cannot see a shadow

 





I helgen var vi først innom Hurumland (Tofte) hos mormoren min :-) Det ble ikke tatt noe særlig bilder der, men sånn er det.. 
Det var Toftedagen, godt selskap, strålende vær og som alltid helt fantastisk mat ♥ Fine familien min! 
Sent utpå kvelden pakket vi sammen alle tingene våre, Emilio og 2 x små vofser og tok turen til Fuglevik Camping for å tilbringe litt tid med Anniken`s mamma :-) 
Det ble servert veldig godt mat der også, og vi koste oss allemann! Fint vær var det og så da fikk både Anniken og jeg solt oss mens Emilio storkoste seg i vogna si kun iført en sommerlig "jumpsuit" i str 62 :-D 




Fineste blidfisen vår som var ivrig :-D 
Armer og bein overalt! hihi



Litt sporty måtte vi jo også være, og det var på sin plass å gå noen turer med vofsene. 
Før vi reiste hjem igjen måtte jo selvfølgelig Anniken fiske litt, desverre uten noe særlig hell.. 
Jeg begynner å få en fornemmelse av at det kanskje er jeg som bringer fiske-ulykke da Anniken alltid har fått fisk hver eneste sommer hun har vært på Fuglevik Camping - med unntak av de 3 somrene vi har vært sammen og jeg da har vært med... Wups






Det er utrolig hva solen gjør med mennesker altså! 
Plutselig blir allting så veldig mye bedre.. 
Nå er det tilbake til virkeligheten, men til dere som i det hele tatt skal ha noe sommerferie: 
Kos dere og nyyyt ferien!! :) 

Hurra for Emilio'n vår

Idag/ i går den 4.juli er verdens fineste og go'este gutt allerede 3 mnd gammel.. ♥
På denne korte tiden har vi rukket å bli godt kjent med denne lille menneskekroppen som Anniken og jeg har fullt og helt ansvar over.
Vi vet nøyaktig hva han vil når han gråter, ca tid han er sulten, når han har en god/dårlig dag og ikke minst hvordan personlighet denne lille fyren har. 
For å si det slik, det er en meget sterk personlighet gjemt bak et bittelite, fantastisk lite fjes :-D
04.04.13 var den beste dagen noensinne. Vår lille Emilio Glint Kjær kom da til verden og i følge mammaene hans var og er han selvfølgelig HELT perfekt!
Ikke bare synes vi han er verdens søteste og har det fineste smilet, men hele han er rett og slett ubeskrivelig.
"Ja, det synes alle foreldre om barna sine.." tenker du vel nå.. Nåvel, mye mulig det. Og det er AKKURAT slik det skal være. 
Allikevel vil jeg tørre å påstå at vi har vært heldig. Heldig fordi vi er velsignet med en så snill og grei gutt! Det første vi våkner til om morgenen er det søte lille fjeset hans, smilet hans og ikke minst all bablingen. Der ligger han for seg selv og tar det helt med ro. Det første vi gjør når vi står opp er selvfølgelig å lage en flaske med melk til han, og etter dette kan vi bare ligge ved siden av han i timesvis og "snakke" med han og bølle rundt. Favoritt-tiden på døgnet for hans del er nok definitivt morgenen! Hihi. Som regel er han veldig grei å ha med å gjøre, han gråter nemlig svært sjeldent, kun hvis han er akutt sulten og flaska ikke kommer fort nok. Da skal dere jaggu få høre èn stk meget sta og temperamentfull Emilio. Allikevel synes vi han er verdens fineste - til og med når han hyler og skriker, tenk deg det da?! 

Dagene går så altfor fort.. Det er en smule eller to trist å legge bort klærne hans som er for små.. snufs..
Kan han ikke stoppe å vokse litegranne bare slik at vi får nyte at han fortsatt er baby litt til, før han blir stor? Hmm..♥



Jeg må bare få tilføye at vi til stadighet får høre hvor rolig og trygg han virker. Det er så koselig å høre! 
Ikke fordi vi skal skryte på oss noen tittel av å være verdens beste foreldre ellernoe slikt, men vi gjør vårt beste til enhver tid - og jeg tror jeg kan få si at vi lykkes med det :-)
Så å få skryt av venner, familie, kjente og ukjente, og ikke minst helsesøster - ja, da er det litt stas.
Mye av fortjenesten til all skryten ligger på det lille vesenet ovenfor her. Det er han som er så snill og god, vi er bare heldige som får være mammaene hans vi! 
 

Nå får dere kanskje et inntrykk av at vi lever på rosa skyer og alt er flott og fint hele tiden. Men nei, det skal jeg ærlig innrømme at det ikke alltid er. Men vet dere hva? 
Om ting ikke er helt greit, så har det absolutt ingenting med Emilio å gjøre. Emilio er det største lyspunktet vi har i livet vårt, og jeg er helt overrasket over både hvor godt det føles å være mamma, hvor lite skummelt det er og rett og slett hvor bra det går. 
Til og med legging av en 3 mnd gammel baby går knirkefritt ! Vi rakk ikke engang å sette igang med ordentlige leggerutiner får det var i boks helt av seg selv.. Herre min hatt, dere kan tenke dere vi ble overrasket da. Vi prøver å gi det siste måltidet rundt kl.20 og ca 20.30 er han så trøtt at han nærmest sovner med flaska i munn. Om bleia da trengs å skiftes gjør vi selvfølgelig dette før vi tar han med opp og legger han i senga si. Ved legging kan vi høre han ligge i mørket og bable for seg selv etter at vi har kysset han godnatt - men det tar kke mange minuttene før han sovner og da sover han stort sett hele natten igjennom og våkner ikke før i 07-08 tiden fordi han da er sulten. Da får han en god flaske med melk til han sier seg fornøyd og faktisk sovner igjen - og våkner ikke før 11-12.. :-)

Nå høres det kanskje ut som om vi fremstiller Emilio som helt perfekt eller en slags liten Gud, men.. Hva skal man si? Hehe.
Vi er mammaene hans og synes selvfølgelig det beste om han! Men ja - vi er heldige, det er vi faktisk.
Vi er velsinget med en så "lettvin" liten gutt som stort sett er blid og fornøyd og ikke minst trygg i sitt eget hjem.

Slik skal han føle det resten av sitt liv - det er det ingen tvil om når kjærligheten er så sterk at det nesten gjør litt vondt.. ♥

Kroppen 3 mnd etter fødsel

Hei! 

Nå er det virkelig på tide med "etter bilder" av kroppen/magen etter fødsel.
I morgen er det 3 mnd siden Anniken fødte, og siden hun ikke har klart å somle seg til å skrive et innlegg selv, så får det bli min jobb.
Ikke det største sjokket kanskje, men ;-) Hehe.
 



Etter min mening kan hun vel egentlig si seg meget fornøyd med hvordan magen er blitt, eller hva synes dere? 
Under svangerskapet fikk hun riktignok INGEN strekkmerker, men tilgjengjeld la hun på seg hele 20 kg som gjerne skal av igjen også.. 
Anniken ammet Emilio de 2 første månedene men etter det gikk det ikke mer, rett og slett fordi melken sakte men sikkert forsvant :-/ 
Det sies jo at amming hjelper på at livmoren trekker seg litt lettere og ikke minst fortere sammen og naturligvis hjelper dette også på innstrammingen av magen. 
Ellers har vel ikke Anniken gjort store greiene for å få av seg kiloene, men allikevel er hun kvitt så og si alt hun la på seg under graviditeten. 
Det er fortsatt store forandringer som venter når det kommer til kroppen, men det har ingen av oss noen planer om å røpe enda.. 
I bunn og grunn er hun nok ikke akkurat misfornøyd med at 16-17 av de 20 kg er borte allerede :-) 

Jeg synes i alle fall hun er veldig fin og jeg vet det bare blir bedre og bedre i hennes øyne.. ♥

You'll be his first kiss

.. his first love. His first friend. 
You are his mommy, and he is your whole world.
He is your little boy ♥





HAPPY PRIDE

Halloisen! 

Som dere sikkert har skjønt er vi rimelig fraværende om dagen når det gjelder bloggen.
Grunnen til dette er rett og slett fordi den blir en smule nedprioritert  nå som hverdagen er kommet tilbake for fullt.
Frem til nå har vi hatt ganske god tid til å blogge og egentlig bare brukt dagene på akkurat hva vi ville, men nå som jeg endelig har fått ny jobb (Hurra!) blir ting litt annerledes og selvfølgelig er Emilio, familielivet og jobben førsteprioritet.  
Et par/tre uker nå er jeg på kurs for å bli Sikkerhetskontrollør på Gardermoen, og etter dette vil ting endelig ordne seg for oss :-) Ellers prøver vi å nyte de timene vi har sammen som en familie når jeg kommer hjem på ettermiddagen. Med andre ord - liten tid til andre ting! Tid til venner får vi presse inn litt nå og da ;-) 

Jeg vet ikke om alle har fått det med seg, men årlig har man noe som heter "Skeive Dager" midt i Oslo sentrum, ved Karl Johan.
Dette er en slags feiring som pågår i en del dager hvor man både har Pride Park med masse forskjellige boder å få kjøpt ting osv, og ikke minst "Skeiv natt" og "Kvinnekvelden". Det hele avsluttes med en heidundranes parade gjennom Oslo´s gater - fra Grønland til Rådhusplassen :-)
Selvfølgelig deltok vi også i paraden, og dette året med barnevogn! En utfordring mer da det i tillegg var kjempedårlig vær, men men.. Det gikk! Og med koselige mennesker er alt fint.
Jeg har også fått nyss i at det var hele 12 500 mennesker gikk i paraden - hele 500 stk fler enn i fjor. Disse menneskene fortjener en klapp på skulderen! :-D
I tillegg var det også sikkert et par, tre hundre mennesker som stod på sidelinjen og fulgte med. Samme om man er skeiv eller ikke så er dette en fin mulighet å stå opp for og støtte oppunder at "Å elske er en menneskerett" og at man rett og slett skal få lov til å kunne være seg selv 210% i offentligheten uten at noenting skal sees på som rart eller "unormalt".
Frihet - kjærlighet - synlighet ♥

Meg og Eline












Fine Silje og Julia ♥


















A & E .. ♥

Emilio, mammaen din elsker deg! ♥

Alt i alt en fin helg til tross for at "Kvinnekvelden" ikke gikk helt som forventet! Men men, det tar man igjen ved en seinere anledning.. :-) 
Håper dere alle hadde en fin helg og er klar for en ny uke!

- Twomommies  

EMILIO STILTE OPP SOM FOTOMODELL IGJEN

Heisann! 

Det er lenge siden vi har fått til å lage et ordentlig innlegg om ting og tang, Emilios utvikling og generelt om vår hverdag. Vi har nemlig fortsatt ikke internett og derfor blir bloggen bortprioritert de gangene vi har tilgang til internett og data.
Som sagt kommer vi sterkere tilbake! :-)

I mens vil jeg dele litt bilder med dere.
Vi fikk nemlig tilsendt denne skjønne giraffe genseren til Emilio for en stund tilbake :-)



Den er såå fin, og den er i str 62 noe som er veldig fint da Emilio så smått har begynte å bruk det nå
(STORE GUTTEN, HERREGUD SOM TIDEN FLYR!) :)) 
I hvert fall, denne genseren finner man både på nettsiden deres HER og facebooksiden deres HER
Lovebaby har masse fint og ikke minst kult, så jeg anbefaler dere å ta en titt! :-) 

Ellers har Emilio'n vår stilt opp som fotomodell igjen da - igjen for Helen Nilsen. Hun skulle nemlig ha svenneprøve og trengte derfor modeller til forskjellige type bilder.
Siden Emilio er så flink og siden det ble så fine bilder sist gang så ville Helene bruke lille gutten vår nå også.
Vi sa med glede ja!
Nå er svenneprøven bestått og Helene er nylig udannet fotograf - fantastisk! Gratulerer såå mye ♥
Er dere interessert i å se bildene hun har tatt eller er på utkikk etter en flink fotograf, så anbefaler jeg dere til å klikke dere inn og like denne siden: 
Helene Nilsen

Her får dere en liten smakebit på bildene Helene tok av Emilio da vi ikke har fått alle bildene enda :-) 
ENJOY!









Verdens vakreste lille tass ♥ Til tross for at vi er mødrene hans og synes selvfølgelig han er vakrest i hele verden, så må jeg få sagt at vi også har fått en god del skryt av andre.
Hvor nydelig og fotogen han er og rett og slett at han er en veldig snill og god baby :-) Det varmer mammahjertet - og ikke minst det å få høre at man gjør en god jobb som mor ♥

- Twomomies

Sommeridyll

Hei og hopp! 

Nå har vi vært fraværende i en ukes tid, men slik er det når man ikke har internett om dagen.. Vi er bare en kort tur innom for å oppdatere dere litt på hva vi har gjort de siste dagene. 
I helgen pakket Anniken og jeg med oss både unge, dyr og all slags pikkpakk og satte oss i bilen retning Moss. Vi hadde nemlig blitt bedt til Fuglevik Camping av Annikens mamma da hun og stefaren til Anniken eier campingvogn der. Camping, ja akkurat, tenker vel dere.. Men her er det altså ikke snakk om slik campingvogn jeg forbinder camping med. Dette er er ordentlige saker altså! 
Her er det snakk om fin og romslig campingvogn med issocamp, ikke vanlig fortelt. Med andre ord, akkurat som å ha en liten hytte :-) 
Værgudene var med oss denne helgen, så vi kunne ikke dy oss og var nødt til å dra og besøke mammaen til Anniken på Fuglevik.
Vi hadde strålende vær både lørdag og søndag, så vi kan absolutt ikke klage! 


Måtte jo være litt pusekatt så da kjøpte jeg denne cola'en til min kjære Anniken da vi stoppet for å fylle bensin på veien til ;-) Hehe. 


Vel fremme på Fuglevik Camping! Første kvelden ble det reinsdyr mørbiff, fløtegratinerte poteter, og godt tilbehør. 
Og selvfølgelig litt vin :-) Anniken husket å ta med seg den elektriske pumpen hun har, så da ble det jaggu litt vin på a mor også ;-) 


Lørdagen satt vi ute i det fine været, og Anniken fant ut at hun skulle hjelpe sin mor med å klippe plenen. Flinka! 
Ellers gikk vi lange turer med vofsene våre Miro og King, og ikke minst dullet med vår lille skatt. 




Vår lille skatt storkoste seg ute i det fine været (riktignok liggende i vogna i skyggen) men dog allikevel.. Det var nok deilig for han å kunne ha på seg kortarmet body og en shorts! 


Fine vofsen til Anniken ♥




OG.. Fine vofsen min! ♥ Jeg må pressisere at begge to er forsåvidt våre hunder, men Miro ønsket jeg meg så veldig og han står i mitt navn :-) 


Her har vi pølsehunden Astrix! Som lurer seg unna og legger seg mykt og behagelig inni campingvogna mens alle andre er ute, smarting ;-) 
Hehe. Dette er også egentlig Anniken sin hund som hun kjøpte for konfirmasjonspengene sine en gang i tiden, men har nå blitt moren og stefaren til Anniken sin hund i steden da Anniken flyttet hjemmefra. 









På lørdagskvelden ble det krabbe, reker og sushi. Naam! 


En stk småtrøtt og gretten gutt som måtte bysses og nærmest hadde lyst til å spise om mammaen sin.. 
Stakkars lille gutten min har så vondt i magen om dagen :-( Begynner å tenke om han muligens har begynt å få kolikk.. Huff. 
Han skal undersøkes av en fysioterapeut neste gang vi er på Helsestasjonen, for deretter å bestille time hos manuell terapeut..
Men nok om det, det kommer mer om dette i eget innlegg seinere, tenker jeg :)






Mammaene dine elsker deg himmelhøyt ♥♥


Emilio koste seg hos mormoren sin :-) 


Samme dagen som vi dro hjem kom Anniken sin bror Joakim, kona hans Andrea og deres sønn Noah. 
Da fikk vi hilst på de også før vi snudde nesen hjemover :-) 

Alt går finfint om dagen og vi gleder oss til å oppdatere mer om hvordan ting er når vi endelig har fått tilbake nettet. 

Ellers får dere ha det fint videre, og titte innom her innimellom for å se om det har kommet nye innlegg ;-) 

- Twomommies

En hyllest til bestemor Heidi

Jeg synes rett og slett det var rett og rimelig å vie en hyllest til mammaen min.
Hvorfor, lurer kanskje dere? Jo, nå skal dere høre.. 

Ting har ikke alltid vært lett. Slik er det kanskje for alle, men jeg må nok innrømme at dette har vært litt utenfor det vanlige. Ikke fordi dette med to jenter er så uvanlig lenger, men nettopp fordi det kanskje ikke er like akseptabelt for alle eller fordi det kanskje er en litt  for stor kamel for noen å svelge.
Slik er det bare. 
I vårt tilfelle har det vært veldig mye opp og nedturer, og vi alle hadde vel på et punkt nådd bunn uten å ville innse at det var på tide å klatre seg opp igjen helt til toppen. Vi alle ville nok at alt skulle være bra igjen, men hvordan skulle vi klare det?
Hvordan skulle vi etter ca 2 år med mye krangling, uenigheter, voldsomme reaksjoner, ikke minst tårer, og mye sårbarhet, finne tilbake til det trygge, stabile og ikke minst det fine vi en gang hadde sammen?
Det var ikke like lett, men å klare det - det gjorde vi..  

                    

Vi har fått en ny start nå ved at Anniken og jeg viser at vi klarer oss selv, jeg jobber iherdig med å få den jobben jeg ønsker, vi prøver det vi kan for å få ting til å gå rundt og vi viser at vi mestrer morsrollen til det ytterste. Vi viser også alle at vi har det fint sammen og at vi begynner å bli voksne. Dette tror jeg gir et helt annet syn på ting enn før.
Vi viser at vi vil dette her

Jeg vil ikke bruke ordet "å kjempe", for dette er ikke en kamp. Ikke nå lenger. 

Vi lever det livet vi vil, Anniken og jeg, uavhengig av hva andre måtte mene, og det tror jeg de har skjønt nå etter 3 hele år.
På tide vil nå kanskje noen mene, mens andre vil nok forstå seg på hvorfor det tok sånn tid.
Jeg sitter igjen med en følelse av dem begge.

Men i hvert fall.  
Etter en tøff tid så ser det endelig ut til at det ordner seg. Det har det gjort sakte, men sikkert i et års tid nå, men at Emilio kom til verden endret alt drastisk. 
Når jeg sier at det endret allting drastisk, ja, da mener jeg til det bedre. At en så liten menneskekropp kan endre så mye i hodet, hjertet, tankene og væremåten til en person? Fantastisk. 



Ordet fantastisk er også noe jeg kan bruke på nettopp denne damen det er snakk om, altså mammaen min, og dermed også bestemoren til Emilio.
Aldri før har jeg sett en så kjærlig, snill og flink bestemor til tross hvordan ting har vært - og til tross for at Emilio ikke bilogisk er hennes barnebarn.
Allikevel har hun tatt denne lille menneskekroppen imot med åpne armer som om det skulle vært hennes egen.
"Det skulle bare mangle", sier kanskje noen, mens andre ville bli mektig imponert. 

For min egen del er jeg vel egentlig bare veldig glad for at alt viste seg å bli bra igjen til slutt..
På et tidspunkt levde vi rett og slett i usikkerheten om hvordan ting ville bli i fremtiden.

Men nå vet jeg..
Nå vet jeg at mamma og pappa kommer til å være der for både Anniken, meg og Emilio hele veien.
Jeg håper i alle fall så inderlig jeg har rett. 

- Cathrine  

Emilio sin første 17.mai feiring!

Norges nasjonaldag for oss ble brukt til å se på russetoget i Lillestrøm, for deretter å dra hjem til min tante hvor min nærmeste familie også var. Med andre ord, et meget koselig selskap sammen med tanter, onkler, kusiner, fettere og besteforeldre! Vi brukte hele dagen på å spise GOD mat og kaker/frukt, Emilio smeltet alles hjerter som vanlig, og alle hadde tatt med hundene sine, så det var nok rundt 8 hunder totalt tilstedet som vimset rundt og lekte med hverandre eller bølla rundt i hundeinngjering :-) Puh.. Full fart! 
Når kl nærmet seg 20.30 tok Anniken, jeg og Emilio turen til Lillestrøm igjen, denne gangen for å tusle litt rundt på tivoliet og ta en karusell eller to, noe Anniken virkelig mener er obligatorisk på 17.mai. 
Jeg derimot stod over den biten som gjaldt karuseller og berg-og dalbaner da dette er min største skrekk.. Men etter litt furting fra Anniken sin side, så kom vi da oss inn og hun fikk tatt èn karusell, jeg fikk kjøpt sukkerspinn og slush, mens Anniken huka tak i en kjærlighet og litt popkorn. Da var frøkna mi fornøyd ♥
Rett fra tivoliet dro vi til Egon hvor en venninnegjeng Anniken engang var en del av, satt. Blant annet Cathrine (og Morten), Kristine, Vibeke, Inez, Silje (og Calle) :-) 
Det var koselig å møte alle sammen igjen, spesielt de menneskene vi sjeldent ser.
Det var så koselig at vi avtalte med Cathrine og Morten å sees igjen allerede dagen etter! Det har seg slik at Morten er svensk så de bor nå 5 timer inn i Sverige, til vår store fortvilelse.. Vi har vært å besøkt de en gang i Sverige, og når de er i Norge prøver vi å møtes hver gang. 
I går kveld ble det grillkos med disse fine menneskene: Cathrine og Morten, Inez, Vibeke og hennes kjæreste ♥

Men i hvert fall.. Vi hadde en veldig fin 17.mai feiring til tross for en altfor sliten liten gutt, men det er ikke annet enn forventet etter en slik lang og innholdsrik dag :-)
 

 

 
  Guttaboys! Tantebarna til Anniken :-)
  

 

 

 

 
 Hihi, lua nedi øynene.. Lille gullet vårt!
 
 Fine familien min ♥
 
 ♥ Lillesøs
 
Russetoget! Vi så noen kjente i hvert fall... haha, Eline :D 


.. og Sofie :D

Anniken og Emilio, Cathrine og Morten :-)


Kosemoseoverdose fra bestemor til Emilio ♥


Vår første 17.mai som en familie på tre! ♥ 


Emilio smeltet som vanlig alles hjerter :-) 


En stk fornøyd fetter som har fått SÅÅÅ mange russekort ;-D hihi.


Verdens fineste.. :)


Det ble litt for stivpyntet å gå med bunad hele dagen, så da var det på med annet fintøy i løpet av kvelden.




Flinke onkel og paps :-) 





Hundefarm sa du?! ..






                     
                         
Håper dere hadde en like fin dag som oss! 

- Twomommies  

Vi lader opp til 17.mai

..med Sushi og sying av putetrekk (ja, du leste riktig!)
Anniken fikk det plutselig for seg at det hadde vært ganske fint med noen møbler i andre delen av stuen også, der hvor kjøkkenbordet vårt egentlig stod. I og med vi har et stort kjøkken fant vi da ut at vi heller kunne flytte bordet dit hvor det hørte hjemme, og dermed ble det rimelig tomt i den andre delen av stua.. I går fikk vi hentet møblene til Annikens mor og stefar som vi da hadde spurt pent om ikke vi kunne få. Hihi.. I og med at vi har valgt å ha et "vintage-preg" hjemme hos oss, passet egentlig disse møblene veldig godt inn! Jammen er de gamle, men rimelig sjarmerende på samme tid. 
Dessuten er det mye man kan gjøre med et utgangspunkt som egentlig er ganske bra, men gammelt, slik er det jo med mange andre møbler den dag idag :-)
Møblene vi fikk er i tre og har et lyst preg over seg. Så med nye trekk på putene, personlig bilder under glasset som ligger oppå bordet, og ikke minst en del pyntedetaljer i beige vintage stil, så er vi helt sikre på at dette blir fint!



Slik så det ut under prosjektet! Det er selvfølgelig ikke helt ferdig, men Anniken er nå ferdig med å trekke over èn pute i alle fall :) 
Ellers får dere se det endelige resultatet av stua når den tid kommer at det er ferdig.


Ellers i kveld har vi tatt det helt med ro, bølla med lillegutt, spist gooood sushi fra Sushi Sakura Lillestrøm og sett på Paradise Hotel. 
Med andre ord - ladet opp til 17.mai feiring! 
Vår første 17.mai sammen som en liten familie på tre ♥ 
Å, det kommer til å bli SÅ koselig - og selvfølgelig også litt annerledes 17.mai feiring i og med at vi har nå et lite menneske i livet vårt.
I fjor var det nemlig russtid som stod for tur og av det lille jeg husker så gikk vi i russetoget i en meget beruset tilstand.
Jeg må si jeg er veldig glad for at dette var et engangstilfelle og aldri vil skje igjen, uff.. hehe. 
I år blir det bare kos med Emilio, trilling i lillestrøm, spising av is, en liten tur på tivoliet (mulig vi ser noen kjente fjes der?) og selvfølgelig familiekos med en del av begge familier :-)
Det er akkurat slik vi vil feire Norges nasjonaldag! 
Forresten så har jeg bunad, Emilio har fått festdrakt av mormoren sin og Anniken skal ha på seg dressen sin i morgen, så da blir vi nok fine hele gjengen!

Her om dagen var jeg bare nødt til å filme vår lille skjønning!
På den første videoen som dere kan kikke på, uavhengig om dere er venn med meg på facebook eller ikke (la den nemlig direkte ut fra tlf til Facebook)
finner dere 
HER
Jeg var bare nødt til å filme han da han smilte og gjorde seg til! Verdens fineste.. ♥

Video nr.2 ble tatt i dag tidlig faktisk hvor vi lå og bøllet litt i senga før vi stod opp. Han var i skikkelig godhumør og "skravlet" i vei :-) 
Det er jo så morsomt å se han forandre seg fra dag til dag! Nå får vi øyenkontakt med han, han kan smile til oss og bølle litt tilbake med diverse ansiktsuttrykk. 
Vi føler nok til en viss grad vi kan kommunisere med han også (haha, neida..) men han babler i vei fordet :-D
I hvert fall, denne videoen kan du få sett 
HER


Vi ønsker dere alle sammen en superfin 17.mai feiring i morgen/idag! 

Dere får flagge til dere får vondt i armen og spise is til dere sprekker, for det er vår dag i dag :-) 
Hipp Hurra for Norge!

- Twomommies

Utviklingen til lillegutt


Kopiert fra Babyverden.no


5 UKER

Du kommer til å bli forbauset over hvor mange endringer som skjer i løpet av noen få måneder.
I denne perioden begynner babyens spise- og søvnmønstre å komme på plass, og for hver dag som går, får babyen bedre kontroll over motorikken og blir mer sosialt oppmerksom.

Babyen din er født med en rekke reflekser. Disse er et middel til overlevelse og beskyttelse. De fleste av disse refleksene vil forsvinne i løpet av de neste tre til seks månedene etter hvert som babyens sentralnervesystem blir bedre utviklet og bevisste bevegelser tar over.
 
I annen og tredje måned vil noen av babyens reflekser begynne å bli svakere. Den toniske nakkerefleksen og gangrefleksen forsvinner først, deretter griperefleksen.
Barnet utvikler muskelstyrke og -kontroll, men bevegelsene er store og ujevne.
 
Moro-refleksen utløses av en høy lyd eller en plutselig berøring eller bevegelse. Babyen slår ut med armene og beina og trekker dem raskt inn igjen.
 
Fallskjermrefleksen utløses hvis spebarnet føler at det faller. Barnet slår da raskt ut med armene for så å strekke dem oppover, som for å gripe etter noe.
Enkelte mener at denne refleksen er identisk eller nært beslektet med Moro-refleksen.
 
Søkerefleksen utløses når man stryker babyen over kinnet. Babyen snur seg mot det som berører kinnet, og åpner munnen for å suge.
 
Asymmetrisk tonisk nakkerefleks kalles det når babyen ligger på ryggen med hodet vendt til siden og strekker armene og beina i samme retning som hodet vender.
 
Sugerefleksen er selvforklarende. Babyen vil suge aktivt når den får noe i munnen, for eksempel en brystvorte eller en finger.
 
Griperefleksen gjør at babyen vil gripe fast om noe som berører håndflaten.
 
Gangrefleksen utløses når babyen holdes slik at føttene berører en overflate. Da plasserer babyen en fot foran den andre som om den prøver å gå.
 
Krabberefleksen utløses når babyen plasseres på magen (følg alltid nøye med når den ligger slik), eller ved at noe trykker mot fotsålene til babyen.
 
Breknings- og svelgerefleksene er selvforklarende. De er avgjørende for ditt barns overlevelse.

- Emilio klarer mesteparten av tingene som er skrevet ovenfor her, flinke babyen vår ..♥
Vi synes han forandrer seg fra dag til dag, vi! Han har blitt større, gått opp fra 50 klær til 56, fra bleiestrl.1 til nr.2 :-D
Og vi ser rett og slett at han er mer våken og opptatt av ting rundt seg.
Det er så godt å se at han er så sterk i armer og bein og ikke minst i nakken.. Det er nok ikke lenge før han holder hodet sitt helt selv :-)
Det herligste er jo at han nå faktisk SER oss sånn ordentlig, kan følge oss med blikket - riktig nok i snegletempo, men det kommer seg!

Smilet og den lille begynnende latteren hans er bare helt fantastisk, og det gir en goood følelse inni mammahjertet ♥

- Twomommies
Pusen vår er hjemme igjen!

Hurra, hurra, endelig er Smula kommet til rette! 
I forigårs bestemte vi oss nemlig for å gå enda en gang rundt huset vårt og på hele området der vi bor som består av ca 4 hus. Jeg begynte virkelig få en mistanke om at vår lille søte pus enten hadde blitt påkjørt eller blitt tatt av rev.. Men vi måtte dobbeltsjekke at han ikke var like rundt hushjørnet denne dagen heller. 
Først så vi han ingen steder og vi ropte og ropte.. Som sagt lyder han jo navnet sitt og ligner faktisk mer på en hund enn en katt når det kommer til lydighet og lojalitet :-)

Siden vi ikke så han noen steder, så gikk vi til naboen som har en slags låve på tomten da vi har sett pusekatten vår oppholde seg rundt omkring der før. 
På forhånd hadde vi også snakket med han som bor i det huset og fortalt at katten var var savnet.. Vi fortsatte å rope, og plutselig hørte vi et "mjau". Med det første trodde jeg faktisk det bare var oppi hodet mitt, fordi jeg så gjerne skulle ønske det ikke hadde skjedd han noe fælt, men så ropte vi enda mer og han svarte gang på gang, og lyden kom nærmere for hver gang! 
Åh, det var en stor lettelse da vi skjønte han var inni garasjen på nabotomten (Naboen har nemlig en garasje med låve over). 
Da løp Anniken og ringte på slik at han kunne komme ut og få opp garasjedøra, mens jeg fortsatte å rope på pus slik at vi visste hvor hen inni der han oppholdt seg. 

Når vi endelig kom oss inn i låven fant vi han ingen steder med det første.. Vi tror det har seg sånn at da garasjedøra gikk opp ble han redd så han løp opp trappen og da vi kom opp dit befant han seg oppe på loftet så langt inn han overhode klarte å komme, mellom noen planker.. 
Med andre ord, han har ikke sittet slik lenge, men ble nok redd da garasjedøren bråket så fælt. Problemet var at han var kjemperedd og nektet å komme seg ned derifra . . 
Dette var et prosjekt for seg selv, men til slutt fikk Anniken tak i han, men det resulterte i at halve armen hennes ble klort opp stakkar : ( 
Normalt sett er Smula verdens snilleste og mest kosete pus, så hva det gikk av han akkurat på dette tidspunktet, det aner jeg ikke.. 
Jeg kan tenke meg at han var redd etter så mange dager ute i dårlig vær og rett og slett bare var altfor redd.
Han ble i alle fall seg selv igjen så fort vi gikk inn i huset vårt og fikk gitt han masse mat og ikke minst masse kjærlighet :-)

Velkommen hjem vår kjære kosepus ♥

Ellers har vi endelig fått hilse på lille Jacob'en!
Vi har nemlig et vennepar ved navn Espen og Seline som også fikk en liten prins i April. Riktignok er det ca 3 uker i mellom guttaboys, men det blir såå koselig for dem å bli lekekamerater når de blir større! Det kommer nok til å være stas :-D


Bikkjer og unger.. og ja.. Alt en småbarnsfamilie består av sa du?! ;-) hehe. 


Gutta våre ♥ Og fremtidige kompiser! 

Nå et par dager har vi alle tre ligget med influensa, men er heldigvis litt på bedringens vei nå.. Det er på tide! Blæ.. 
I morgen kommer et innlegg med bilder fra Anniken var høygravid og hvordan hun ser ut nå med tanke på magen osv :-) 
Hun driver også å prøver ut "Bodywrap" nå om dagen, så dere får info og litt oppdateringer om dette også :-D Spennende! 

Håper dere har hatt en fin dag og nyter resten av kvelden.

- Twomommies

Pusen vår er savnet!

Hei!

Vi titter bare innom en liten tur idag..
Pusen vår er nemlig savnet, og vi har lett overalt ute hvor vi kan tenke oss at han kan være.

Vi bor jo i Fetsund, så mest sannsynlig befinner han seg rundt omkring i dette området, med mindre han har dratt på langvandring eller noe har skjedd.
Noe som er litt bekymringsfullt som jeg ikke var helt klar over før i dag, er at så og si alle puser som bor rundt på det stedet vi bor nå, de blir enten påkjørt fordi det er så nærme Fetveien, eller så blir de tatt av rev..
Jeg ble ikke akkurat noe mindre bekymret når naboen fortalte dette i dag! :-(

SÅ, til alle dere søte lesere - om dere kjenner noen som bor i Fetsund område, eller bor her selv, kan dere gjeerne ta en titt rundt der dere bor etter vår søte lille pus!




Han lyder navnet "Smula" og er altfor glad i mennesker.. ♥

Vi veit ikke eksakt hvor mange dager han har vært borte, da vi selv har vært borte litegranne, mens han da oppholdt seg utendørs.
Han elsker å være ute, men han pleier alltid å holde seg noen lunde i nærheten slik at han hører når vi kommer hjem og parkerer bilen på gårdsplassen.
Da pleier han å mjaue og komme løpende mot oss!
ÅÅ, vi savner kosepusen vår.. Vær så snill å si noen har sett han!
Vi har vært oppe ved veien å tittet også (snufs) for å forsikre oss om at han ikke er blitt påkjørt..

Om det er noen som har sett kan kan dere mer enn gjerne skrive en liten facebook melding på innboksen til enten Anniken eller meg:

Anniken Kjær
Cathrine Glint
( Vi vil helst ikke dele tlf nr med hvem som helst.. )

Vi krysser alt som kan krysses på at han kommer hjem igjen i løpet av kvelden.. ♥

- Anniken & Cathrine

Svar på spørsmålsrunden :-)


BLOGGEN:


Tenker dere på hva folk sier til dere?( om det er noe stygt) eller bryr dere, dere ikke?
Vi bryr oss helt ærlig ikke så altfor mye. Det spørs jo helt hva som blir sagt og ikke minst hvordan! Men som regel er det så usaklige ting at det nesten blir litt morsomt.

GRAVIDITET OG FØDSEL:

Tok det lang tid før Anniken ble gravid?
Vi prøvde en god stund, men det gikk ikke. Etterhvert skjønte vi at timingen var feil da vi hadde beregnet eggløsningen helt feil.. Men da vi fikk vite eksakt hvilken dag Anniken faktisk hadde eggløsning (fordi vi var hos gynekologen på dette tidspunktet), og da fikk vi det til på første forsøk med ny donor.

Satte dere i gang med "kjerringråd" for å øke fruktbarheten (eks. kutte ut alkohol/snus/kaffe etc.) i forkant av at dere begynte å prøve?
Det var en selvfølge for oss at Anniken ville avstå fra alkohol, røyk, snus og slike ting i forkant og ikke minst under selve svangerskapet. Ellers begynte Anniken å ta folat piller i det vi begynte å prøve, for det er både bra for fruktbarheten og ikke minst for fosteret.



Hvor lang tid tok det før dere fortalte andre at dere var i gang/gravid?
Det var noen få som visste vi prøvde, mens alle andre fikk vite det da Anniken var ca 2 mnd på vei.

Hvordan var de første mnd av Annikens graviditet?
Det var ikke helt OK da Anniken kastet opp hver dag. I tillegg fikk hun ganske raskt bekkenløsning og måtte kutte ut jobben da det ikke var mulighet for å tilrettelegge.

Hvem var den første dere fortalte om gravidteten til?
Vi hadde noen få venner rundt oss som fikk vite ganske tidlig at vi hadde lyst på barn og at vi prøvde og ikke minst da vi fikk det til. Blant annet venner av oss som Anniken Ø, Eline, Silje, osv.

Hvordan var det å få den første negative reaksjonen fra venn/familiemedlem?
Sårt. Overhode ikke morsomt.. Det var vel rett og slett skuffende. De menneskene vi var forberedt på at skulle støtte oss og kanskje ikke reagere så voldsomt, de lagde en krig og truet med det ene og det andre. Mens de menneskene vi var forberedt på at ville reagere, de hadde egentlig ikke så veldig mye og si, men de var heller ikke spesielt negative.

Hvilken tid var den verste for deg Cathrine? (med tanke på humøret til Anniken) 
Det var nok i midten av svangerskapet ca. På den tiden kastet hun fortsatt opp hver dag, bekkenløsninga hadde kommet for å bli, og humøret endret seg konstant..
Til tross for at Anniken trengte hjelp i 10 mnd, med å komme seg rundt og slike ting, så synes jeg ikke humøret hennes var så aller verst.

Hva husker dere best av graviditeten?
Selvfølgelig de negative tingene, men også husker Anniken godt det første sparket og at man kunne se utenpå magen at Emilio bevegde seg der inne. Ååh ♥



Hvordan var det i ventetiden før dere kunne sjekke graviditetstest, hvordan fikk dere tiden til å gå?
Det var nervepirrende, men siden vi hadde fått negativ graviditetstest før så var ikke forventingene så altfor høye. Anniken jobbet også mye, så tiden gikk litt fortere da.
Delte dere nyheten på facebook og om dere gjorde det; når gjorde dere det, og hvilke reaksjoner fikk dere da fra folk?
Når Anniken var ca 2 mnd på vei delte vi nyheten på facebook. Vi fikk veldig mange positive tilbakemeldinger - heldigvis! Tror nok at de som hadde noe negativt å si på det, holdt det for seg selv. Noe som var like greit :-)

Hvordan har dere opplevd støtte (evt. ikke støtte) fra familie og venner etter fødselen, får dere hjelp og sånn?
Vi har fått tilbud fra litt venner og familie med tanke på pass av Emilio og slike ting, men ikke utenom dette. Vi vil helst ikke ha barnevakt på han eller la noen andre passe han enda da han bare er 1 mnd. Men dette vil komme etterhvert når han ikke er like avhengig av Anniken og puppen ;-) hehe.

Er det noe dere hadde ønsket at noen hadde fortalt dere ang. fødselen før dere var der selv?
Nei, egentlig ikke da vi føler vi var så godt forberedt som man kan få blitt!


OM EMILIO:

Hvilke navn vurderte dere til Emilio, hvorfor falt dere på det navnet og hvilke jentenavn vuderte dere?
Vi vurderte følgende navn: Liam, Matheo og selvfølgelig Emilio.
Faktisk så hadde vi så og si valgt navnet Liam allerede da dramaet rundt navnvalget startet.. Da følte vi "alle" vi kjente rundt oss som var gravide og som planla å bli det, skulle velge å kalle babyen sin for Liam (alle hadde selvfølgelig gutt i magen i tillegg). Dette syntes vi var skikkelig kjipt da meningen var å finne et spesielt og fint navn til prinsen vår. Da tenkte vi som så at alle de andre får kalle Liam om det er det de vil. Vi fikk høre om navnet "Emilio" av Eline og syntes dette var veldig spesielt! Da søkte vi det opp på nettet, leste litt om det, og jo mer vi gjentok navnet høyt - Emilio Glint Kjær, jo mer likte vi det!
Hadde det blitt ei jente i steden hadde vi snakket om disse navnene:
Isadora, Cornelia og Leanna.

Er Emilio helt norsk, synes har ser litt gyllen ut?
Nei, Emilio er halvt colombiansk da donoren er fra Colombia, og selvfølgelig er han også halvt norsk.



Hva skal Emilio kalle dere? Mamma og mamma? Eller?
Det vet vi ikke helt enda. Tror nok vi tar det når den tid kommer.. Begge vil jo bli kalt for mamma, men vi vet ikke helt i hvilken "versjon" enda. Hehe.

Hvordan har dyrene deres reagert på den nye babyen?
De har vel ikke reagert noe spesielt. Den eneste som har reagert litt er pusekatten vår. Hver gang Emilio gråter blir han helt forskrekket og løper sin vei. Haha.

Syns dere det er koselig å gå trilletur med Emilio, og bruker dere som regel å gå i sammen eller alene?
Vi går egentlig ikke så veldig ofte turer med han oppi vogna da han ikke liker dette noe særlig. Litt merkelig egentlig, men hver gang vi skal ut på tur bare gråter og gråter han, uavhengig om han er sulten/mett.

Hvordan fordeler dere husarbeidet og det å passe på Emilio?
Når Anniken er hjemme med Emilio mens jeg er på jobb, så prøver hun å få gjort litt hjemme hvis han sover osv, og når jeg kommer hjem fra jobb tar jeg av meg Emilio litt jeg også.
Anniken er flink og lager middag til oss stort sett hver dag, og tar seg av litt husarbeid og ikke minst ammer hun Emilio. Når jeg er hjemme skifter jeg bleier og ordner med Emilio når han ikke er sulten.
Vi prøver å dele på det meste, egentlig.

Er Emilio urolig om natten?
Når han har vondt i magen så er han en del våken om natten og ikke finner helt roen.
Stort sett er han veldig flink og sover mange timer i strekk i løpet av natten, og våkner kun når han vil ha pupp. Sånn sett er vi veldig heldig!

Når Emilio våkner om natten og skal ha mat, står dere opp sammen - eller er det bare Anniken som står opp for å mate?
I starten var det veldig slik at jeg også våknet med en gang Emilio var sulten og skulle ha mat.
Da var jeg som regel våken hele tiden mens Anniken ammet han, i tilfelle det var noe hun trengte hjelp til eller det var noe jeg skulle hente. Nå er det for det meste bare Anniken som våkner, tar ut puppen og ligger i senga og ammer, med mindre han våkner fordi han har vondt i magen og er utilpass, da trår jeg til også ;-)

Hva fikk dere av utstyr fra venner og familie, hva arvet dere, hva måtte dere kjøpe selv?
Vi arvet en del klær, vi fikk litt bøker, dyner, vogga han bruker fikk vi også.
Slike ting som vogn, kommoder, ting og tang til rommet, det kjøpte vi selv. I tillegg kjøpte vi naturligvis en del nye klær også.

Selv om det er Anniken som har melken, hender det at Cathrine også får mate Emilio ved at Anniken f.eks pumper? Slik at Cathrine også får matet han :)
Foreløpig er det kun Anniken som mater Emilio fordi vi vil prøve å unngå å gi han flaske i alle fall til han er 6 mnd gammel. Det er det beste for han og selvføgelig det enkleste for oss alle.

Hvem har dere møtt mest 'fordommer' hos?
Rett og slett mannfolk. Det er noen mannfolk der ute som tror ingen kvinner klarer seg uten dem og at all creds skal gå til dem når et barn blir til. Det synes vi blir helt feil, men synes vel mer synd på hvordan dem ser på livet enn noe annet..

Dersom det skulle bli slutt, har Cathrine fortsatt rett til å ha Emilio da? Fungerer det på samme måte som det skulle vært en mor og en far?
Cathrine har ingen rett til å ha Emilio fordi hun ikke står som medmor. Når vi gifter oss eller kan vise til et stabilt samboerskap så kan Cathrine stebarnsadoptere Emilio og dermed vil hun være like mye mamma som det Anniken er. Om det skulle bli slutt før den tid så vil vi prøve det vi kan for å være venner og samarbeide godt. Sånn sett blir det, det samme som i et heterofilt forhold da Anniken ikke ønsker å hindre Cathrine i å ha Emilio, og hun vil også føle seg like mye forelder selv om det skulle bli slutt.


KJÆRESTETID:

Jeg lurer på noe i forhold til det dere skrev i forrige innlegg, hva ønsker dere å gjøre for å få tilbake gnisten? Dere nevner jo noe, bare lurte på om det var mer dere hadde tenkt å gjøre/vise hverandre/jobbe med for å også være kjærester og ikke bare mammaer?
Hmm.. Jeg tror at bare det å huske litt på hverandre innimellom kan hjelpe enormt. Ikke minst slike små ting som å si god morgen til hverandre hver dag, kysse hverandre litt, og kanskje lage frokost til hverandre. Det å ha litt alenetid sammen er ikke noe vi prioriterer med det første da vi helt klart tenker mest på Emilio for tiden. Vi er ikke så fan av det å sette bort babyen sin så tidlig, samme om det er snakk om et par timer eller et døgn.. 

Hva gjør dere for å glede eller oppmuntre den andre i hverdagen, både små og store ting?
Nå om dagen blir det mest små ting da vi ikke har tid til store greiene. Men vi prøver å kysse litt hver dag (hvor enn teit det høres ut) og rett og slett bare smile til hverandre. 
Ikke minst er det jo koselig å plutselig få hjelp til noe uten at man har bedt om det og slike ting.



GENERELT:

Hvordan vil dere si at arbeidsfordelingen er mellom dere, både før og etter Emilio kom til verden (matlaging, husarbeid osv.) ?
Jeg må ærlig innrømme at jeg overhode ikke kan lage mat, så den biten tar Anniken seg av (Takk og lov for at hun er rene mesterkokken på kjøkkenet) ellers prøver vi å dele på det meste.
Vi begge rydder og holder huset i orden, vi samarbeider om alt som har med bleieskift, påkledning og trøsting av Emilio. Men det blir ofte slik at Anniken ammer veeldig ofte, og jeg tar meg av Emilio stort sett ellers, med mindre jeg er på jobb.

Jeg lurer også på om dere har noen morsomme hobbyer ved siden av blogg og dyr? :)
Hobbien til Anniken er vel stort sett dyr, men.. Hest er det som står mest i fokus, tror jeg.
Hun har ridd i alle år og eid opptil flere hester. Ellers er hun flink til å tegne og være litt kreativ på den fronten, men det er synd hun driver med det så sjeldent.
Jeg derimot har vært en aktiv danser siden jeg var liten. Jeg har vært på landslaget i Sportsdans, og det er vel stort sett dans jeg har brydd meg om i alle år.



Hva var dere ute etter/opptatt av i valget av donor? Hvordan ble dere enige om hvem dere ville bruke?
I valget av donor var vi på utkikk etter en slags "gutteversjon" av Anniken, med andre ord en fyr som hadde noen av de samme trekkene. Grunnen til dette var fordi vi naturlig nok ville at vår lille baby skulle likne mest mulig på mammaen sin :-) Vi kan heller ikke legge skjul på at utseendet hadde en del å si.. Vi fikk faktisk en del henveldelser, men mest av den ekle typen uten noe særlig bilder..
Han vi endte med å bruke som donor hadde heller ingen bilder av seg, og etter følgende kommentar fra han "Ønsker dere et pent barn kan jeg gjerne hjelpe", så må jeg innrømme vi var en smule skeptiske. Vi er nå glad for at vi brukte den donoren vi gjorde :-)

Jeg lurer på om dere ønsker flere barn, og i såfall om dere har tenkt å bruke samme donor? Vet dere hvordan han ser ut?
Ja, vi vet hvordan han ser ut, og ja, vi kunne gjerne tenke oss å bruke samme donor på barn nr.2. Det er ingen krise om vi ikke får det til, men. Vi ønsker jo å ha to relativt tette barn (Ca 2 år i mellom) så vi håper på å komme i kontakt med donoren etterhvert og spørre om akkurat dette.. Det er et tema vi ikke har tatt opp enda, og derfor vet vi heller ikke hvordan han stiller seg til det.
Uansett vil det være Cathrine som går gravid neste gang :):)

Når har dere tenkt å gifte dere og hvordan type bryllup vil dere ha?
Vi har lyst til å gifte oss når vi har råd og mulighet til å kunne ha det bryllupet vi ønsker.
Begge har lyst til å ha både venner og familie tilstede og kunne ha et stort og fint drømmebryllup! :-)

Hva jobber dere begge med?
Cathrine jobber på Video Nova for øyeblikket, men har en annen jobb i kikkerten som vi får se hva blir til etterhvert. Anniken jobber ikke da hun nå er ute i permisjon. Etter permisjonen er planen å ta noen kurs Anniken har hatt lyst til å ta lenge nå :-)

Cathrine, jeg har lest tidligere at du ikke vil definere deg selv som "skeiv", da mener du at du liker begge kjønn? Vet ikke om jeg har misforstått helt når jeg leste nå da..
Hva skal jeg svare på dette da, mon tro..
Altså, nå har det seg sånn at jeg hater det å måtte sette seg selv eller andre i bås. Hvorfor må man absolutt definere seg selv som enten heterofil, bifil, homofil eller lesbisk?
Jeg synes dette rett og slett er unødvendig nettopp fordi vi alle er mennesker.
Og som jeg pleier å si til folk når dem spør "hva jeg er fornoe", så svarer jeg som regel dette:
"Jeg er mer opptatt av personlighet og utseendet enn det jeg er av et visst kjønn. Det er vel bare det at jeg er glad i mennesker".
Håper dette var svar nok? Heh.


HVERDAGEN VÅR:

Har forholdet deres blitt styrket av graviditeten og Emilio's ankomst?
Faktisk så vil vi tørre å påstå at det har hatt motsatt virkning, dessverre. Vi elsker jo hverandre like høyt enda, men nå har det seg jo slik at all vår tid, energi og overskudd går til Emilio naturligvis. Derfor blir det mindre tid for oss til å vise at vi bryr oss om den andre og pleie kjærligheten, som igjen resulterer i at ting kanskje "rakner" litt innimellom. Dette er noe vi er fullt og helt klar over, så vi prøver å vise litt hver dag at vi bryr oss om hverandre

Hvordan ser en vanlig hverdag ut hos dere nå?
Vi står opp, Emilio får selvfølgelig mat, jeg lufter dyrene og er litt med dem ute i hagen, deretter lager vi i stand frokost, innimellom frokosten ammer Anniken Emilio litt til, lillegutt sovner litt kanskje, da har vi mulighet til å se litt på tv, slappe av litt, eller ordne rundt omkring i huset.
Ofte så har vi avtaler litt på dagen, så da ordner vi oss til det, litt på "skift", og Anniken ammer innimellom slaga. På kvelden da får vi enten besøk, drar bort en tur, eller så drar jeg på jobb. Når vi da er hjemme igjen lager Anniken middag mens vi koser oss med lille Emilio som har sin våken periode fra 23-02 ca.. Noen kvelder er han kjempeblid mens andre gråter han de timene han da er våken.

Hvordan har hverdagen og livet endret seg etter at dere fikk barn?
Prioriteringene våre har blitt annerledes såklart. Nå er alt som står i fokus Emilio og selvfølgelig jobb da det naturligvis bidrar til at Emilio også har det bra. Vi kan heller ikke være noe særlig impulsive da hver minste ting bør planlegges, og fordi det tar ca 2 timer bare det å komme seg ut døren. Hehe..
Ellers er det vel bare det at vi har mer å fylle dagene med, det er alltid et eller annet som skal gjøres med Emilio, eller at vi rett og slett bare sitter og koser og duller med han :)
Nå er det nesten så vi tenker at "Hva var det vi egentlig brukte tiden vår på før?"

Har det vært som forventet eller har det blitt annerledes enn dere tenkte?
Jeg forventet egentlig ikke så mye, mens Anniken var forberedt på det verste, så Anniken er vel blitt positivt overrasket og synes vel det er mindre slitsomt enn forventet. Jeg forventet som sagt ikke så mye hverken positivt eller negativt, men synes ting går helt fint. Det er jo annerledes, frustrende og til tider slitsomt, spesielt når babyen bare gråter og gråter, du prøver alt du kan men ingenting funker. Men allikevel er det så mye glede og vi er så stolte av å ha en så fantastisk fin sønn.

Skal Anniken være med i barselgruppe og/eller andre babyaktiviteter?
Det får vi nesten se an litt. Vi vet det er en barselgruppe her på Helsestasjonen i Fet, men har ikke helt somlet oss til å følge med på hvilken dato det møtet var. Litt mye som skjer hver dag, så da blir det bare slik.

Skal Cathrine ha noe permisjon med Emilio?
Nei, jeg skal ikke ha noe permisjon. Klart det hadde vært koselig!
Men nå er jeg så "heldig" eller kall det hva du vil, som foreløpig bare har en deltidsstilling. Med andre ord har jeg masse tid hjemme med Emilio og Anniken. Det er noe jeg virkelig verdsetter, men jeg vet at dette ikke varer evig. Forhåpentligvis blir det endringer på jobbfronten fortere enn vi aner.
Det hadde vært veldig positivt både økonomisk og fordi vi da har muligheten til å gjøre forskjellige ting. Samtidig som jeg da veit at jeg kommer til å gå glipp av en del i Emilio sin utvikling.. Det er leit. Jeg får trøste meg med at jeg får se han hver dag, det er jo ikke alle som er like heldig som meg ;-)

Når tenker dere at han skal begynne i barnehage?
Vi synes nok det er passende å ordne barnehageplass slik at han begynner der når han er rundt 1 år gammel. Noen synes nok det er altfor tidlig, men det synes ikke vi. Dessuten er det veldig greit for Anniken å være hjemme et helt år, men igjen blir 2 år litt i overkant. I tillegg er det jo veldig viktig for utviklinga at Emilio får lekt med andre barn på hans alder så fort som mulig, så vi ser på det som bare positivt å sette han i barnehage når han har rundet året.

Håper dere ble noen lunde fornøyde med svarene :-)

- Twomommies 

Enjoy l i f e

 


Sjekk denne kjekkasen på 2 år da! Søteste Noah, som er tantebarnet til Anniken :-) 
Vi fikk nemlig et koselig besøk på dagen i går av Andrea og Noah, hvor Noah selvfølgelig fløy rundt som en energibombe uten like som de fleste 2-åringer gjør! 
Vi spiste også lunsj og god fruktsalat. Yummi :-) 



Etter at Andrea og Noah dro, så måtte jeg på jobb, mens Anniken og Emilio ble hjemme og koste seg sammen.
Mens jeg var borte fikk Anniken et lite besøk av Silje, Carl-Erik og lille Celine! ♥


Mens jeg stod på jobb på Video Nova Skedsmokorset kom disse to frøknene innom for å leie film. 
Eller egentlig så endte de vel bare opp med å kjøpe et par potetgullposer og en brus, og ikke minst stå og snakke med meg en times tid ;-) 
Hehe, koselig var det hvert fall! Når kl begynte å nærme seg 22 fant vi vel rett og slett ut at de like så godt kunne svippe meg hjem i stedenfor at Anniken kom og hentet meg. 
Det sa jeg mer enn gjerne ja til - og da fikk jo de endelig se Emilio også! Det var veldig stas tror jeg, og spesielt for Idamor, hun tok jo helt av :-D 
Hihi.. Var nesten så vi ikke fikk sønnen vår tilbake og jeg tror hun hadde en smule lyst til å stjele han med seg hjem ♥
Dette var også første gang de hilste på Anniken faktisk, så det var jo egentlig litt spennende. Anniken sin kommentar når de hadde gått: 
"De var jo koselige jo! Og jeg som pleier å finne "feil" ved så og si alle mennesker jeg møter, jeg kan faktisk ikke si noe på disse to altså! Skulle nesten tro jeg kjente de fra før av, så lett som praten gikk" :-) Ntå. Jeg må si meg enig, disse to jentene er kjempeherlige, og Anniken og jeg gleder oss til neste gang vi skal sees :-D 

 
Dagen idag startet med dette. Ikke akkurat feil, sier du?! Nei, overhode ikke :D


ELSKER DEG ♥


Elsklingene mine!




Goeste'go er lillegutten vår! 

Ellers i dag er det dette vi, LES: Anniken, har holdt på med i dag. Agility trening med Miro og King! 
Har man ikke ordentlig agility utstyr, nei, da må man bruke fantasien ;-) 
Morsomt å se på var det i alle fall, og med tanke på at dette kanskje er gang nr 2 Anniken prøver ut dette med vofsene våre, så synes jeg dem var såå flinke! 
Får Anniken til dette skikkelig så hadde det jo vært gøy å få prøvd det ut litt mer seriøst etterhvert.. 





Er ikke vi heldig som får tilbringe hver eneste dag med med denne nydelige skapningen her?! 
Det synes i alle fall jeg! 

Verdens fineste gutt er du ♥ Mammaene dine elsker deg veldig høyt! 



Jeg var bare nødt til å slenge med dette bildet her.. 
Anniken fant plutselig denne gamle plakaten av Christina Aguilera idag ( og JA, hun er helt frelst av den dama..) 
Så og si småforelsket vil nå jeg tørre å påstå.. Hehe ;-) Men hvem kan egentlig blame henne for det?! 
Frøken Aguilera kan jo både synge og danse i tillegg til at hun ikke akkurat har vært uheldig med utseendet sitt for å si det mildt.. Sånn er det med den saken! 


Håper alle dere lesere har hatt en fin dag i det nydelige været og at dere har kost dere masse :-) 
I morgen vet vi ikke riktig hva planene er fornoe enda, men jeg skal i hvert fall jobbe. 

- Twomommies

Emilio 1 måned gammel

I dag er vår lille skjønne gutt en måned allerede. Herregud som tiden flyr! Vi har nemlig hørt at tiden flyr forbi når man får barn og at man er nødt til å nyte hvert eneste sekund.
Jeg har vel aldri trodd sånn heelt på det, men nå må jeg si meg veldig enig.
Huff, lille fine skatten vår begynner jo å bli stor..

På siste kontrollen så hadde han jo som sagt gått opp 600 gr og mange cm i hodeomkrets. Nå har han også gått opp til str 56 i klær selv om det er enkelte klesplagg han fortsatt kan bruke som er i str 50.
Det blir veldig spennende å se hvor mye han har vokst på neste kontroll vi skal på den 8.mai.

Jeg må virkelig si det er fantastisk å være mamma! Når man våkner opp til et lite ansikt som ligger og titter på deg og du nesten ikke klarer å vente på å få stått opp fordi du vet han da skal få mat for så å bli dullet og kost så mye med ♥
I starten når man har fått barn så er det mye som må tilvennes og bli til en vane.
Man kan ikke bare tenke på seg selv og det tar faktisk 2 timer å komme seg ut døra (almost).
Du har tross alt en liten menneskekropp å ta deg av som faktisk er helt hjelpesløs der h*n ligger og som nettopp har kommet til verden.
Tenk at h*n legger all sin lit til deg - Du er den som skal verne om, passe på, ta vare på og oppdra.
Det er helt snålt at man kan forme et lite menneske på den måten der.. Men også helt fantastisk.


♥ A ♥ E ♥ C ♥ - Oss tre for alltid, vår skjønne lille prins.

- Twomommies

Nok en koselig dag

Hey! 

I dag har vi hatt en finfin dag. Vi fikk endelig til å møte Anniken's fetter Pål Vegard og kjæresten hans, Elisabeth :-) Det var jammen på tide! 
Når man er slike travle mennesker som alle oss fire er, og vi i tillegg har fått en sønn nå, så blir det litt ekstra vanskelig å få til å møtes, men idag passet det faktisk. 

Men i alle fall, disse to søte menneskene kom rundt 18-tiden hit til Kjeller hvor vi nå befinner oss. Vi fikk nemlig låne huset til Anniken's mor og stefar mens de er i Egypt. Veldig kjekt da det er nærmere jobben min og egentlig nærmere det meste ;-) Hehe. 


Emilio var kanskje ikke den blideste babyen i verden akkurat idag, men slik er det noen ganger! 
Han har generelt hatt magevondt og vært litt sutrete idag, stakkar :-/ 
"Onkel" Pål Vegard og "tante" Elisabeth måtte da trøste litegranne når nesten ingenting hjalp.. 




Vi spiste middag, snakket, lo og så på film :-) Det var rett og slett en veldig fin dag! 


Så søte sammen da! 
Og Pål Vegard utbrøt: "Vi har lik hudfarge, du og jeg!" :-D


Hihi.. Emilio har jo et enormt suttebehov og vil helst henge i puppen konstant, men det er jo ikke fysisk mulig å få til;-P
Da må man noen ganger trå til med andre metoder som f.eks smokk, eller muligens slik som dette?! Haha. Litt morsomt :-) 


Forresten så er vår fantastiske lille gutt allerede 1 måned i dag! Wææ, tiden flyr virkelig avgårde :-O
Nesten litt skummelt... 
Det er så rart, men også kjempekoselig å se forandring fra dag til dag, han ser så annerledes ut nå enn da han ble født! Større har han også blitt, tjukkere (hihi) og ikke minst så prøver han å feste blikket sitt og er litt mer opptatt av ting som skjer rundt seg. Det er gøy å se det! 
Med andre ord utvikler han seg akkurat som han skal :-)


- Twomommies

What we have been up to lately

Hallois! 

I mens vi gjør ferdig alle svar på spørsmålsrunden tenkte vi å dele hva vi har gjort de siste dagene :-)
Kanskje ikke det mest interessante, men det er jo også slike ting denne bloggen står for, er det ikke? Vår hverdag med lille Emilio! 



For noen få dager siden syntes vi det var på tide å ta litt fot og håndavtrykk før han blir altfor stor! Vi skal også gjøre det samme bare med leire (avstøpning) så fort det lar seg gjøre.
Det er jo såå koselig å ha slike minnerike ting!




Slik ble resultatet! Det kunne sikkert blitt bedre, men hva mer kan man forvente av en 3 ukers gammel baby?! Vi synes han var flink i hvert fall ♥


For litt siden fikk vi også en forsinket velkommen-til-verden-Emilio gave fra hans bestemor og bestefar (altså Cathrines foreldre) 
Dette var en superfin sportstrille som vi kommer til å få stor bruk for! Så tuusen takk, den var veldig fin :-D 






SE så fine tøfler/sko Emilio har fått av tante Linda! (grandtanta hans) Vi synes disse bare var såå søte! 



På mandag tok vi turen til Manesjen Frisør på Jessheim, som mamma driver sammen med hennes gode venninne Elin. 
Det er ikke akkurat gærent å ha frisør-mamma altså! Tror ikke akkurat Anniken har noe særlig imot det heller ;-) hehe. 



Jeg er bare nødt til å få skryte litt! For dere som ikke har vært innom Manesjen Frisør før, så anbefales det på det sterkeste! 
Nei, ikke fordi det er mammaen min som driver stedet, men rett og slett fordi det er flinke frisører som jobber der.
De vet akkurat hva de holder på med, de kan det å ta vare på kundene, og ikke minst er det så god atmosfære der :-) Og det er vel ikke et minus at de selger mye klær, sko og diverse tilbehør i tillegg til å drive en frisørsalong?! He he. 
Er du interessert i å klippe deg, men ikke helt "stoler" på hvem som helst så er dette et godt sted å begynne.
Jeg har faktisk ikke hørt om èn eneste person som har gått ut den døren og vært misfornøyd :-)
Manesjen Frisør ligger midt i Jessheim sentrum, nærmere bestemt i Storgata. Jeg vet ikke riktig adressen enda da de nettopp har flyttet til et nytt lokale. 
Men det ligger i alle fall rett ved Husbanken og opp i 2.etg, så enkelt å finne frem så :-) 



Etter at både Anniken og jeg ble fine på håret dro vi hjem til mamma og dem og fikk servert god middag :-)


Som vanlig ble jo Emilio både kysset på, dullet og kost med! Den karen er en real sjarmør altså, han smelter jo alles hjerter :-) hihi.



I går (tirsdag) jobbet jeg så da var det ikke store greiene som skjedde, men idag derimot, da var avtaleboka full! 
Først gikk turen til Lillestrøm, nærmere bestemt Garcon :-)


På Garcon møtte vi 3 herlige jenter ved navn Marte, Celin og Mosina :-) 
Dette er nemlig jenter jeg har blitt kjent med gjennom skolen. Vi gikk i samme klasse helt til jeg bestemte meg for å slutte.. Men nok om det! 
Jeg var i alle fall så heldig å bli kjent med så fine jenter på den korte tiden vi hadde ♥ 


Tusen takk for de fine - og ikke minst praktiske tingene vi fikk til Emilio! Og ikke minst for dagen idag, det var såå koselig å se dere igjen :-) 


Resten av kvelden gikk til å få besøk av Marckus og Mats. Vi ordnet i stand masse godsaker som Anniken og Mats heiv på grillen. 
Skikkelig godt var det! Og ikke minst hadde vi et veldig godt selskap :-) Dette er nok noe vi må gjenta snart, det er det ingen tvil om! 
Jeg fikk desverre ikke tatt bilde av Mats og Emilio når de bøllet rundt, that's a shame. Nettopp fordi Mats egentlig ikke er så glad i barn, men det så jaggu meg ut som han smeltet litt av vår lille prins!

Nå har dere fått svar på hva vi har brukt tiden vår på de siste dagene. Kanskje ikke busy, men busy enough. Vi har i alle fall hatt det bra, og det er vel det viktigste?! 
I morgen er det på'n igjen med jobb for min del, og det skal vel stort sett store deler av helgen også bestå av. Men, men, slik er det innimellom! 
Svarene på spørsmålsrunden kommer så fort vi har tid, så da vet dere det :-) 

- Twomommies

Capture the moment

Hellu! 

Planen var egentlig å få besvart alle spørsmålene fra spørsmålsrunden ( og nei, det kommer ikke på video da vi synes det er litt i det flaueste laget.. heh) men vi fikk rett og slett ikke tid til dette hverken på søndag eller i går desverre. 
Vi har også vært litt på besøk/gjort og fått litt diverse ting i det siste, så det kommer også et innlegg om dette! 
Ikke enda riktignok da vi ikke er hjemme og fordi Cathrine skal jobbe i kveld.
Planen er i alle fall å få ferdig svarene på spørsmålsrunden nå snart og selvfølgelig også lage et lite innlegg om hva vi har gjort de siste dagene. 

Foreløpig må dere smøre dere med litt tålmodighet også kan dere jo ta en titt på de siste bildene vi har lagt ut på Instagram frem til vi får ordnet med disse innleggene :-) 


Vi koser oss mye om dagen med vår lille skatt! Fineste gutten i verden i følge mammaene hans i alle fall :-) 

Dere får ha en fin tirsdagskveld alle sammen! 

- Twomommies 

Besøk hos tante skrull

Hei og hå!

I dag da vi stod opp ga vi vår lille vakre prins et lite bad. Det var noe han virket veldig fornøyd med sånn som han bare lå og tittet rundt seg og virket veldig tilfreds :-) 
Vi skulle tross alt på besøk til skrulletante Eline og skrulleonkel Kristoffer og selvfølgelig storsjarmøren på 1,5 år, så da kunne vi like gjerne være rene og pene når vi tross alt skulle bort.


Fineste gutten vår begynner jo å bli litt stor, synes vi! Han har jo gått opp hele 600 gram på kun 2 uker (ja, faktisk bare to uker.. skrev feil i det forrige innlegget) 
Forresten! SE så fine øyne han har! Det er fortsatt slik at han ikke helt klarer å feste blikket og at det "glass-aktige" preget på øynene har gått helt bort, men vi ser veldig godt at han er i ferd med å få brune øyne ;-) Finingen vår!

Skrulle tante Eline var ikke vondt å be for å si det slik! Hihi, hun ville med STOR glede holde Emilio og ikke minst kose med han :-) 






Hihi, dette bildet var jeg bare nødt til å legge ut! Emilio sin fot er jo på størrelsen til tommelen til Kriss.
Søteste!



Denne lille kjekkasen på 1,5 år, også kalt Joachim eller Mini om du vil, bosset rundt som vanlig ♥
Han er storsjarmør så det holder, og det var mye som tydet på akkurat det i dag! Han vet ekstremt godt hva han vil og hva han skal. Hihi. 
Kaptein sabeltann er helten, og ikke for å glemme Batman - eller "Batann" som Joachim sier :-D 
Green tea er favoritten og selvfølgelig har han blitt en smule påvirket av sin kjære mor så i dag bestod store deler av dagen å høre på "heavy metall" musikk som Korn, Bullet for my Valentine osv, og ikke minst headbang'e til denne type musikk. Herregud, for en skjønning! Selv om jeg må si at tante Cathrine heller hadde satt pris på at denne lille sjarmisen heller tok en runde med vals på gulvet eller digget til sambarytmer. Det er jo lov å håpe det skjer i fremtiden, da ville i alle fall jeg blitt kjempestolt ♥



Til tross for at Joachim klamret seg godt fast til den trygge pappaen sin da han kom inn døren i dag og så sin kjære mamma sitte med baby-Emilio på fanget, så ville han mer enn gjerne låne bort kosebamsene sine til "bebiin" :-)  

Som dere sikkert skjønner har vi hatt en superkoselig dag! Endelig fikk Eline hilst på den berømte Emilio, og det var jaggu på tide vi fikk vist han frem også. 
Og iminst se igjen Joachim som nærmer seg hele 2 år med stormskritt, gud så fort tiden flyr! En liten dukkemann har han blitt ♥

Forresten
Svarene på spørsmålsrunden kommer enten i morgen eller mandag tenker jeg, og vi vet enda ikke om det blir i form av tekst eller video :-p 
Heller nok mest mot bare tekst, men.. Vi får se! 

Dere får ha en fortsatt god natt til dere som ikke allerede er langt inni drømmeland, det er vi nemlig ikke her da lillegutt har veldig vondt i magen stakkar..
Da er det ingenting annet som duger enn puppen til Mamma A og det å danse vals med Mamma C :-) 

- Twomommies

Ask instead of wondering about it

Hey!

Vi er litt tomme for ideer til bloggen om dagen og da blir det litt tamt, føler jeg. Vi skal få fikset å poste litt innleggg innimellom, men vi er blitt dårlige på å få det til hver dag..
Slik er det når man har en liten prins i hus og helst skulle ha gjort hundre ting om dagen, minst!

Hvert fall. Vi tenkte det kanskje var greit med en liten spørsmålsrunde igjen. Ikke fordi vi nødvendigvis tror dere har så utrolig mye på hjertet som dere gjerne skulle hatt svar på, men rett og slett fordi vi er litt tomme for ideer til bloggen. I tillegg til dette er det jo overhode ikke alle som kjenner oss eller har oss på facebook, så da kan vi heller ikke regne med at dere kjenner så veldig godt til oss heller ;-)

Er det noe dere lurer på?


Dere kan spørre om det meste - alt fra fakta om Anniken og meg, Emilio, hus og hjem, dyra, fremtidsplaner, graviditeten, fødselen, tanker om diverse.
Det er selvfølgelig enkelte ting vi ikke kommer til å svare på, nemlig det vi synes tilhører privatlivet, og det er f.eks spørsmål om donoren osv.
Vi tenkte vi kunne avslutte spørsmålsrunden på lørdag 27.04, så da har dere altså to dager på dere til å spørre om det dere har lyst til!

Noen kom med et ønske om en video hvor vi da evt. svarer på spørsmål fra spørsmålsrunden da h*n hadde sett videoen av oss på rb.no her om dagen.
H*n synes nemlig det var litt gøy å se oss "live" og ikke bare skrivende bak en skjerm. Noe som kanskje er ganske forståelig, men igjen er det noe vi må vurdere da ingen av oss er spesielt fan av å se og høre seg selv på video.. He he.

En siste ting!
Vi var nemlig til kontroll på helsestasjonen med Emilio i dag, og han er såå fin og flink altså! Til tross for at han selvfølgelig måtte ha pupp mellom alt som skulle skje. Hihi.
Han ble veid igjen, noe han ikke har blitt siden sist da vi hadde hjemmebesøk av vår superkoselige helsesøster.
Dette er for ca 3 uker siden, og siden da har lillegutt gått opp hele 600 gram og har en hodeomkrets på 38 cm nå og ikke 35 som han hadde da han ble født.
Lille tjukkasen vår kommer han til å bli ♥ Vi er såå glade for at Anniken har så mye melk (hun kunne ha foret opp 10 unger tror jeg), og at Emilio har næringsvett, så det er ikke rart han har gått opp såpass mye på så kort tid. Flinke gutten til mammaene sine det :-)

Vi håper vi får masse spørsmål fra dere som både kommer rett fra hjertet men selvfølgelig er saklige!
Enten i kveld eller i morgen kommer et innlegg med bilder av Anniken sin høygravide mage VS slik den ser ut nå :-)

Har dere lyst til å følge med på livene våres utenom bloggen, og kun i bilder?
Følg oss på Instagram!

Cathrine heter: Cathrineglint
Anniken heter: Annikenkjaer

Ellers får dere ha en fin torsdagskveld videre, og spre budskapet om spørsmålsrunde videre!

- Twomommies

Being a family means that you will love and be loved for the rest of your life

Hei på dere!

Overskriften sier vel sitt. Om dagen prøver vi vel rett og slett å bare føle på det å være en familie. Bare oss tre.
Det er ikke så enkelt da hverdagen består av mye jobb for min del, dyr man skal stelle og ordne med, mennesker man skal besøke og ikke minst masse fokus på lillegutt.
Men vi koser oss vi altså, så det er ikke det! Vi trenger bare litt tid innimellom til å bare være oss også..

I morgen er det 3 uker siden Emilio kom til verden. Vår lille bøllete sjarmør ♥ Tilværelsen er jo selvfølgelig en helt annen, men vi må si vi trives godt i mammarollen!
Nå gjenstår det bare å bli vant til lite søvn, for lite tid, forsinkelser her og der, og you name it.. He he.
Oppi alt som heter Emilio, bleieskift, amming, søvn, mat, dyr, hus og hjem, så vi må vi rett og slett prøve å ikke glemme kjærligheten for hverandre.
Akkurat kjærligheten har gått litt i glemmeboken helt fra de siste mnd i graviditeten, til og med nå, men det er slutt på å glemme det nå!
Dette er det vi ønsker så sterkt nå, altså å være en liten familie på tre, kunne vise at vi elsker hverandre og faktisk finne på koselige ting sammen.
Men det går ikke slik ting har vært nå de siste ukene..

Klart vi er lykkelige nå! Vi er lykkelige mammaer til 'Milio'n vår, men spørsmålet er jo om vi har vært lykkelige med hverandre i det siste.. Akkurat det tør jeg å svare nei på akkurat nå.
Dette er kanskje ikke et bloggtema, men det er veldig greit å kunne lufte slike ting her også, ikke alltid om hvor fint ting er. For alt er nemlig ikke perfekt hele tiden, slik er det for alle :-)

Anniken og jeg elsker hverandre, og derfor må vi også få satt av litt tid til hverandre fremover. Det å bare kunne gjøre småting sammen som selvfølgelig også inkluderer Emilio.
Men bare det å stryke hverandre litt på kinnet innimellom og se hverandre dypt inn i øynene for et lite sekund. Eller å gi hverandre en liten klem eller et smil i mellom slaga og for en gang skyld legge seg samtidig og ikke minst inntil hverandre.
Det er DETTE vi ønsker nå og er det noen som kan gjøre noe med det så er jo det oss selv :-)
Første steg var å prate ut om det - CHECK
Steg 2 er å finne frem de sterke følelsene for hverandre som vi vet ligger inni hjertet - CHECK
Steg 3 er å kunne ha energi og ork til å kunne bry seg om hverandre i tillegg til alt fokuset på Emilio.
Og det er altså her vi er nå :-)



Bare for å ha sagt det - Alt er bra med oss altså. Virkelig. Det er bare det at denne tilværelsen er jo helt ny for oss alle og da er det naturlig at man blir litt sliten og kjei. Du vet kanskje selv hvor vanskelig det er å ta vare på de rundt deg når du selv er sliten og både er trøtt, i dårlig humør og sulten? Det er neppe enkelt for noen.
Noen ganger trenger man rett og slett bare å snakke ut om ting. Det har vi alltid vært flinke til egentlig.
Vi er et slikt par som ikke er redde for å minne hverandre på noe, be den andre om en tjeneste, eller i det hele tatt dele på ansvaret ovenfor dyra, hjemmet eller ting som skal gjøres.
Og hvert fall ikke hvis det er noe som plager oss eller en setting vi mistrives i.
Vi er åpne mot hverandre og stort sett krangler vi aldri, vi har kun diskusjoner innimellom, derfor er dette her litt rart og uvant for oss..
Den gnisten vi hadde for 2-3 år siden vil vi gjeeerne ha tilbake - og det vet jeg vi kommer til å klare! :-)

- Anniken & Cathrine

Here you go!

Vi lovte jo å ta bilder av artikkelen i Romerikes Blad, så her kommer det :-) 
Den nakne sannhet! 





Så.. 
Hva synes dere? :-)  

Denne artikkelen er rett og slett ikke innpakket i et fint silkepapir, men rett og slett slik realiteten er. 
Vi har det altså kjempefint og trives veldig godt i mammarollen begge to! Vi ville bare si ifra om at dere får ta det som det er i denne artikkelen.

- Twomommies

Designer sin egen baby

Hei!

Jeg tenkte jeg skulle dele en link om dere ikke allerede har sett den.
Dere finner linken HER.

Det er kanskje ikke alle som synes dette er "relevant" nok å skrive et innlegg om og blir for dumt, men..
Vet dere hva jeg synes blir for dumt? Nemlig å designe sin egen baby.
Altså, å kunne selv bestemme hvordan hår og øyenfarge barnet ditt skal ha og om man vil at det skal bli gutt eller jente.
Denne artikkelen tar for seg nemlig akkurat det temaet da det er så mange som 9 000 babyer som er designet på fertilitetsklinikken The Fertilty Institutes i Los Angeles.
De har tatt bort genene som gir sykdommer, de har valgt barnets kjønn og på noen har de også valgt øyenfarge og hårfarge...

For meg føles dette helt galt. Hvorfor skal man få velge slike ting?

Noe av det som er spennende ved en graviditet er jo nettopp det å ikke vite. Ikke vite hvilke trekk barnet vil ha, hår og øyefarge og ikke minst, ikke vite om det blir gutt eller jente.
Jeg tror det er veldig mange som bruker litt av tiden før ordinær UL hvor man får vite kjønnet, på å gjette og kanskje prøve å se for seg sin lille skatt inni magen som det ene eller andre kjønnet.
Men så og si alle jeg har snakket med sier at de er glade samme hvilket kjønn dem får.
En ting er å innerst inne HÅPE på noe, men man er som regel fornøyd samme hvilket kjønn det blir så lenge barnet er friskt. Det er i alle fall slik det bør være.
I de fleste tilfeller er det jo slik at det er heterofile som får barn sammen, og da blir jo barnet en god blanding av begge foreldrene og får noen gener fra pappa, mens andre gener kommer fra mamma.
Hvorfor vil noen da "tukle" med det? Er det ikke det som er mye av spenningen og sjarmen ved å gå gravid og få et barn? Selvfølgelig i tillegg til alt annet som innebærer et barn :-)
Men jeg mener, barnet er en blanding av mor og far, hvor utfallet blir enten blå eller brune øyne som regel, og det samme med hårfarge. Kjønnet på barnet avhenger jo igjen også av hvordan gener ens foreldre har og hvor mye de trer i kraft. Jeg kan derfor ikke fatte hvorfor noen vil endre på det.. Alle har sikkert forskjellige syn på akkurat dette, så derfor lurer jeg på:

Hvilke tanker har DU rundt dette om å designe din egen baby?

Jeg er litt nysgjerrig på å få høre andres syn på dette, og evt hvordan fordeler/ulemper dere vil tro en slik prøverørsbehandling får :-)

- Twomommies

På forsiden av Romerikes Blad!

Hei!

Dere har kanskje fått med dere at vi har blitt fulgt av Romerikes Blad en stund nå? ENDELIG er det på trykk :-D De har fulgt oss hele veien fra graviditeten frem til nå som lillegutt er født.
Det har vært en fin opplevelse, samtidig som det er veldig greit å være ferdig med det også. Vi ble fulgt av to kjempeherlige damer som vi har hatt det mye gøy med!
Men NÅ er det en laang hvilepause.. Nå er det ikke noe mer mediastyr lenger, og det er kanskje like greit, for da får vi slappet 100% av med vår lille skatt.

Om dere er interesserte, så ligger det en video ute på Rb.no (til min store fortvilelse da jeg hater å bli filmet på den måten der.. Og ikke minst høre stemmen min på opptak.)
Trykk HER så kommer dere til videoen :-)

Som sagt så er vi også i Romerikes blad i dag. Både med STORT bilde på forsiden (wops...) i tillegg til hele 6 sider inni.. Ikke trodde vi det kom til å bli såpass stort, men. Gøy er det da!
Er dere ikke redde for å se den nakne sannhet etter en fødsel, så sier jeg bare: løp og kjøp! Er du av den typen som helst foretrekker å se bilder av velkledde, sminket og brune og fine mennesker, så råder jeg deg til å la være å kjøpe avisen akkurat i dag.
Der får dere jaggu meg sannheten rundt en fødsel slengt i fjeset :-) For 2 dager etter en fødsel er de færreste veldig brune og fine av seg, og bryr seg vel fint lite om de har på seg sminke eller fine klær.
Akkurat der har dere oss! He he..

For øyeblikket står jeg nemlig på jobb uten tlf, så da blir det litt vanskelig å få tatt bilde av det. Men skrik ut om dere vil jeg skal gjøre det i kveld og poste det på bloggen.
Det er jo kanskje ikke alle som vil bruke penger på å kjøpe avisen eller har muligheten til det.

Håper dere har kost dere masse ute i vårsolen i dag, herlighet for et fantastisk vær det har vært og fortsatt er i dag!

- Twomommies

Les mer i arkivet » August 2013 » Juli 2013 » Juni 2013
TWO MOMMIES
Vi er to jenter som er forlovet og bor sammen, Cathrine 19 år og Anniken 21 år og vi skal ha et barn sammen i mars 2013. Denne bloggen handler om hverdagslige ting om oss selv, dyrene våre og hvordan det vil bli å være to unge mammaer for en liten gutt. Vårt mål er å gi andre mennesker innblikk i hvordan det er å være foreldre på godt og vondt. Legg gjerne igjen en kommentar, da blir vi glade!

Kontakt: cathrinegw@gmail.com


KATEGORIER
ARKIV
DESIGN & LAYOUT BY INGWILD.COM
hits